HVA KAN DU GJØRE? – noen gode råd

Dette er en veileder for deg som er bekymret for et barn. Bruk infoknappen når du ønsker å lese mer om et tema.

x
  • 1. Ta magefølelsen på alvor

    Hvis du er bekymret for et barn, er det viktig at du gjør noe med det. Det er lett å tenke at barnet ville vært fanget opp av andre dersom det var grunn til bekymring. Det er ofte ikke tilfelle. La ikke frykten for å ta feil stoppe deg.


  • 2. Bli bedre kjent med barnet

    Å bli sett og anerkjent av en voksen, betyr mye for alle barn – og spesielt for barn som får lite oppmerksomhet hjemme. Det skal ikke mye til for å føle seg sett og lagt merke til; et smil, at du lærer deg navnet på barnet og bruker det. Still åpne og interesserte spørsmål om hverdagslige ting når du møter barnet.


  • 3. Gi barnet en plass i livet ditt.

    Tilby barnet å sitte på hjem fra skolen, til trengingen el. Spør barnet om det skal på arrangementer i nærmiljøet, inviter barnet med hvis det nøler. Tilby leksehjelp, middag eller boller etter skolen. Inviter han eller henne med på aktiviteter som kino, teater eller søndagstur.


  • 4. Hvis magefølelsen din forsterkes

    Hvis magefølelsen din forsterkes, bør du formidle til barnet at det er trygt å snakke med deg. Vær en god lytter og vis at du tåler å høre det barnet forteller. Ikke si noe stygt om foreldrene, uansett hva barna forteller. Vis respekt, lytt med medfølelse. Hvis du er usikker på hva som er riktig å gjøre og trenger hjelp til å vurdere situasjonen, kan det vært lurt rådføre deg med lærer eller helsesøster. Om du har mistanke om noen av punktene under, sender du en bekymringsmelding til barnevernet:

    • Du tror at barnet blir mishandlet i hjemmet
    • Det er tegn på omsorgssvikt ved barnet
    • Du har observert alvorlige atferdsvansker ved barnet.

  • 5. Hvis barnet har det bra!

    Det aller beste du kan oppleve, er at barnet du var bekymret for har det bra. Eller kanskje vil du aldri få bekreftet eller avkreftet hvordan det står til med barnet. Det kan bety at barnet har det ”godt nok”. Det er uansett flott om du fortsetter å inkludere barnet i livet ditt og at du har antennene ute for endringer. Alle barn trenger gode relasjoner med voksne, og sannsynligvis betyr du mer enn du forstår.

    ”Det jeg trengte, var at andre voksne, de som befant seg i min umiddelbare nærhet, viste meg at jeg var verdt noe.”

    – Barn av alkoholiker, fra kronikk i Dagbladet.


Litt ekstra hjelp i det store arbeidet alltid til gode.

Ann Mari Glørstad og Michaela Maria Asplund, Resepsjonsmedarbeidere i pakkeprosessen.

Ann Mari Glørstad og Michaela Maria Asplund, Resepsjonsmedarbeidere i pakkeprosessen.

Å styrke egenskaper og å utvikle enkle verktøy som hjelper en voksen i samtale rundt barnets beste, er fruktbart, uavhengig av om den voksen kommer fra fagmiljø eller samfunnet generelt. Derfor har Forebyggingsavdeling ved Blå Kors sendt en knippe av ressurser rett i postkassa til alle 421 helsestasjon i Norge.

Barn og unge trenger at samfunnet våger og handler. Voksensamfunnet må øve seg i å bære ansvaret ved å stille spørsmål, blande seg, bry seg. De voksne burde ha mer kunnskap om skadelige forhold rundt barn/unge, større grad av sikkerhet om når og hvordan en bør steppe inn og handle.

I likhet med helsestasjonene er Blå Kors opptatt av at alle barn skal vokse opp i trygge omgivelser, og vi jobber målrettet for å fremme god helse i samfunnet. Blå Kors har et spesielt fokus på de som på grunn av egen eller andres rus- eller avhengighetsproblemer er i en vanskelig livssituasjon, og vi arbeider med forebygging på individ- og samfunnsnivå.  Blå Kors sitt mål innen forebygging er at barn og unge skal kunne vokse opp frie fra begrensninger grunnet egen eller andres rusmiddelbruk. Gjennom tilskudd fra Helsedirektoratet har Blå Kors utviklet noen ressurser som kan være gode verktøy i det viktige forebyggende arbeidet på helsestasjonene:

Kampanjen JEG SER, en kampanje som mobiliserer voksne til å handle ved bekymring for et barn. Vi vet at 135 000 barn (1 av 10 barn) i Norge lider under at foreldrene drikker, ruser seg eller har psykiske vansker. Våre egne undersøkelser viser at 64% av voksne har vært bekymret for et barn, mens kun 18% av disse har gjort noe som barnet selv kan oppleve som en omsorgshandling. Dette tallet må bli høyere. Det er bedre å forebygge tidlige problemer hos et barn enn å behandle voksne. I JEG SER har vi laget en 5-trinns veileder som forteller konkret hva man kan gjøre og si overfor et barn man er bekymret for. I tillegg har vi utviklet plakater og annet materiell. En del av materielleksempler sammen med bestillingsskjema og kontaktinformasjon ble med på utsendingen denne gangen.

Guide til tenåringsforeldre DU ER VIKTIGST som inneholder gode råd om alkohol til tenåringsforeldre. I år har vi sendt brosjyren til 200.000 norske husstander med tenåringsforeldre i kommunen deres. «Du er viktigst» sendes også til skolene og ledelsen i kommunene, og med denne utsendingen til alle helsestasjoner. De viktigste forebyggingsfaktorene hos tenåringer vet vi er tydelige regler og holdninger til alkohol hos foreldre. Sammen med vennerelasjoner og restriktiv alkoholpolitikk er foreldrerelasjonen det som påvirker alkoholkonsumet hos ungdom mest.

Helsestasjon møter både barn og foreldre og kan tilby det viktige rommet for en god samtale rundt det som bekymrer dem.

Vi utvikler stadig flere ressurser innen forebygging, les mer på www.blakors.no/ressursbanken. Alt materiell vi tilbyr er gratis. Ta gjerne kontakt med oss hvis dere ønsker bistand til å bruke ressursene eller hvis dere ønsker tilsendt mer materiell.

Svetlana Dudaitiene 

Leder for JEG SER

Share Button