HVA KAN DU GJØRE? – noen gode råd

Dette er en veileder for deg som er bekymret for et barn. Bruk infoknappen når du ønsker å lese mer om et tema.

x
  • 1. TA MAGEFØLELSEN DIN PÅ ALVOR

    Hvis du er bekymret for et barn, er det viktig at du gjør noe. 

    Det er lett å tenke at barnet ville vært fanget opp av andre dersom det var grunn til bekymring. Det er ofte ikke tilfelle. Det er bedre at flere gjør noe for et barn, enn at ingen gjør noe.

    TENK DEG ET TRAFIKKLYS 

    lights

     

    På rødt lys finner du de barna som du vet blir fulgt opp av barnevern/andre hjelpeinstanser, og som du vet får hjelp. Om du blir urolig for situasjonen rundt barnet er det imidlertid viktig at du varsler barnevernet om du ser eller hører at barnet ikke har det bra. Situasjonen kan endre seg rundt et barn og tiltak/vedtak må tilpasses situasjonen.

    På gult lys finner du barna du er usikker på hvordan har det, og som du er bekymret for. Havner et barn i denne kategorien, må du ta magefølelsen på alvor og gjøre noe i forhold til barnet. 

    På grønt lys finner du de barna som du vet har det bra.


  • 2. VIS AT DU SER BARNET - GJENNOM ORD OG NÆRVÆR

    Å bli sett og anerkjent av voksne, betyr mye for alle barn – og spesielt for barn som får lite oppmerksomhet hjemme.

    “Jeg hadde personer rundt meg, som tok meg med på mye, jeg var mye hjemme hos dem, ingen spurte meg direkte, men jeg opplevde å få være i en vanlig familie og bli ivaretatt. Det bidro til at jeg følte meg sett.”

    Monica

    Enten du kjenner barnet eller ikke, så er det noen varme blikk og hyggelige ord fra deg som vil oppleves godt for et barn som trenger det.

    EKSEMPLER PÅ HVORDAN DU KAN MØTE BARNET iSi hei, spør hva barnet heter og still åpne og interesserte spørsmål om hverdagslige ting.

    Si noe hyggelig om oppførsel, hårsveisen eller noe annet – hvis det føles naturlig.

    Bruk navnet til barnet.

    Vær interessert i det barnet forteller om og still spørsmål.

    Vis at du er glad for å se barnet neste gang dere sees.

    Følg opp det dere snakket om sist for å vise at du bryr deg og at samtalen har gjort inntrykk.

    Fortell noe om deg selv som gjør at barnet blir kjent med deg.


  • 3. VIS AT DU SER BARNET - GJENNOM HANDLING

    Å få være med på noe hyggelig, kan bety mye for barn som har det vanskelig hjemme.
    Ofte skal det ikke så mye til.

    Bestem deg for hva du kan invitere barnet med på. Velg anledninger som kjennes naturlige for deg og eventuelt din familie iHvis du har egne barn som kjenner barnet du er bekymret for, bør du være ekstra oppmerksom på hvordan du kan inkludere barnet på en så naturlig måte som mulig. Legg merke til hvordan barna dine reagerer og ta eventuelle innspill på alvor. Fortell dem gjerne at du synes det er hyggelig å inkludere dette barnet, dersom de lurer på hvorfor du gjør det., og ikke overdriv. Vennskap utvikler seg over tid. Kanskje er disse pusterommene i en annen sammenheng, med en trygg voksenperson, akkurat det barnet trengeriVær oppmerksom på hvordan barnet ser ut til å ha det når dere er sammen. Gi tydelig uttrykk for at du synes det er hyggelig å tilbringe tid med barnet. Vær interessert, men ikke for pågående. La tiden sammen ha verdi i seg selv. Hvis barnet har noe å fortelle, vil barnet åpne seg når han/hun er blitt trygg på deg. .

    TIPS TIL KONKRETE TING DU KAN GJØRE FOR BARNET iTilby barnet å sitte på hjem fra skolen, til treninger el.

    Inviter barnet med på aktiviteter som kino, teater eller søndagstur.

    Spør om barnet skal på arrangementer i  næmiljøet, inviter dem med hvis de nøler.

    Tilby leksehjelp, middag eller boller etter skolen.

    Finn en aktivitet som du liker og inviter flere barn til å være med: Tegning, skriving, maling, bandy, fotball på løkka, orientering el.

    Lag et prosjekt i nærmiljøet som du inviterer til: Gartnerhjelpen, kakelotteri til inntekt for nytt lekestativ eller hundelufting for eldre, bygge hytte.


  • 4. HVIS MAGEFØLELSEN DIN FORSTERKES - SØK HJELP

    Vær en god lytter. Vis at du tåler å høre det barnet forteller.

    Hvis magefølelsen din forsterkes når du blir bedre kjent med barnet, bør du formidle til barnet at det er trygt å fortelle deg hvordan han/hun har det.

    TING DU KAN SI FOR Å ÅPNE FOR FORTROLIGHET iDu ser ikke så glad ut i dag, er det noe som gjør deg trist?

    Er alt greit hjemme hos deg? Du har ikke fortalt meg så mye om foreldrene dine.

    Du ser litt sliten ut for tiden, er det noe som plager deg?

    Jeg vil du skal vite at du kan fortelle meg hva som helst. Jeg tåler å høre det, hvis det er noe som er vanskelig.

    Jeg vil du skal vite at jeg bryr meg om deg. Jeg håper du vet at jeg er her hvis du trenger en å snakke med.

    Hvis det skulle vise seg at barnet har det vanskelig hjemme, og velger å fortelle om det, er det viktig at du lytter uten å dømme. Barna føler ofte skam over situasjonen. De kan være redde for at foreldrene skal havne i trøbbel, eller at de skal bli tatt fra foreldrene. Ikke si noe stygt om foreldrene, uansett hva barnet forteller. Vis respekt. Lytt med medfølelse.

    TING DU KAN SI TIL BARNET SOM BETROR DEG AT IKKE ALT ER GREIT HJEMME iJeg forstår at dette er vanskelig for deg.

    Jeg er glad for at du forteller meg dette, du skal ikke trenge å bære på dette alene.

    Du er ei fin jente/en fin gutt og ikke noe av dette er din feil.

    Foreldrene dine skulle nok ønske at det kunne være annerledes, men noen ganger er det vanskelig å være voksen.

    Ønsker du at moren/faren din skal få hjelp?

    Hva kunne du ønske deg å få hjelp med?

    Er det greit for deg at jeg snakker med noen om  dette?

     

    HVIS DU TRENGER HJELP

    Hvis du er usikker på hva som er riktig å gjøre, og trenger hjelp til å vurdere situasjonen, kan det være lurt å:

    – Snakke med noen du stoler på, en nabo eller andre foreldre i klasseniHusk at barnet har vist deg tillit ved å betro seg. Det er svært viktig at du velger støttespillere som du vet vil opptre diskret og med respekt for det du forteller..
    – Rådføre deg med skole, barnevern, helsesøster eller andre som kjenner barnet godt. 

    Ved akutt behov for råd og bistand, ring alarmtelefonen for barn og unge: 116 111 – der sitter det fagfolk med kompetanse og erfaring.

    MELD FRA TIL BARNEVERNET DERSOM DU HAR MISTANKE OM FØLGENDE:

    – Du tror at barnet blir mishandlet i hjemmet
    – Det er tegn på alvorlig omsorgssvikt ved barnet
    – Du har observert alvorlige atferdsvansker ved barnet

    LAST NED BEKYMRINGSMELDING SKJEMA TIL BARNEVERNTJENESTEN HER


  • 5. VIT AT DU GJØR EN FORSKJELL. VIT DET, HUSK DET, GJØR DET!

    Det aller beste du kan oppleve, er at barnet du var bekymret for har det bra.

    De fleste barn i Norge har det heldigvis ”godt nok” hjemme, og kanskje gjelder det også barnet du var bekymret for? Det er en god oppdagelse! At bekymringen ikke stemte, er gledelig – og din viktigste oppgave som voksen er ikke å ha rett, men å undersøke nærmere når du føler bekymring! Du er dessuten blitt en erfaring rikere på hvordan du går frem for å bli bedre kjent med et barn – noe som kan komme godt med hvis du opplever bekymring igjen.

    Kanskje vil du aldri få bekreftet eller avkreftet din bekymring for barnet. Det kan bety at barnet har det ”godt nok”, eller at din tid og oppmerksomhet gjør det mulig for barnet å leve med eventuelle vanskeligheter hjemme.

    Uansett om barnet blir stående på ”gult lys” eller du får plassert det på ”grønt lys”, er det flott om du fortsetter å inkludere barnet i livet ditt. Alle barn trenger gode relasjoner med voksne, og kanskje betyr du mer enn du forstår.

    Takk for at du er en som bryr deg. Takk for at du ser!

     


Litt ekstra hjelp i det store arbeidet alltid til gode.

Ann Mari Glørstad og Michaela Maria Asplund, Resepsjonsmedarbeidere i pakkeprosessen.

Ann Mari Glørstad og Michaela Maria Asplund, Resepsjonsmedarbeidere i pakkeprosessen.

Å styrke egenskaper og å utvikle enkle verktøy som hjelper en voksen i samtale rundt barnets beste, er fruktbart, uavhengig av om den voksen kommer fra fagmiljø eller samfunnet generelt. Derfor har Forebyggingsavdeling ved Blå Kors sendt en knippe av ressurser rett i postkassa til alle 421 helsestasjon i Norge.

Barn og unge trenger at samfunnet våger og handler. Voksensamfunnet må øve seg i å bære ansvaret ved å stille spørsmål, blande seg, bry seg. De voksne burde ha mer kunnskap om skadelige forhold rundt barn/unge, større grad av sikkerhet om når og hvordan en bør steppe inn og handle.

I likhet med helsestasjonene er Blå Kors opptatt av at alle barn skal vokse opp i trygge omgivelser, og vi jobber målrettet for å fremme god helse i samfunnet. Blå Kors har et spesielt fokus på de som på grunn av egen eller andres rus- eller avhengighetsproblemer er i en vanskelig livssituasjon, og vi arbeider med forebygging på individ- og samfunnsnivå.  Blå Kors sitt mål innen forebygging er at barn og unge skal kunne vokse opp frie fra begrensninger grunnet egen eller andres rusmiddelbruk. Gjennom tilskudd fra Helsedirektoratet har Blå Kors utviklet noen ressurser som kan være gode verktøy i det viktige forebyggende arbeidet på helsestasjonene:

Kampanjen JEG SER, en kampanje som mobiliserer voksne til å handle ved bekymring for et barn. Vi vet at 135 000 barn (1 av 10 barn) i Norge lider under at foreldrene drikker, ruser seg eller har psykiske vansker. Våre egne undersøkelser viser at 64% av voksne har vært bekymret for et barn, mens kun 18% av disse har gjort noe som barnet selv kan oppleve som en omsorgshandling. Dette tallet må bli høyere. Det er bedre å forebygge tidlige problemer hos et barn enn å behandle voksne. I JEG SER har vi laget en 5-trinns veileder som forteller konkret hva man kan gjøre og si overfor et barn man er bekymret for. I tillegg har vi utviklet plakater og annet materiell. En del av materielleksempler sammen med bestillingsskjema og kontaktinformasjon ble med på utsendingen denne gangen.

Guide til tenåringsforeldre DU ER VIKTIGST som inneholder gode råd om alkohol til tenåringsforeldre. I år har vi sendt brosjyren til 200.000 norske husstander med tenåringsforeldre i kommunen deres. «Du er viktigst» sendes også til skolene og ledelsen i kommunene, og med denne utsendingen til alle helsestasjoner. De viktigste forebyggingsfaktorene hos tenåringer vet vi er tydelige regler og holdninger til alkohol hos foreldre. Sammen med vennerelasjoner og restriktiv alkoholpolitikk er foreldrerelasjonen det som påvirker alkoholkonsumet hos ungdom mest.

Helsestasjon møter både barn og foreldre og kan tilby det viktige rommet for en god samtale rundt det som bekymrer dem.

Vi utvikler stadig flere ressurser innen forebygging, les mer på www.blakors.no/ressursbanken. Alt materiell vi tilbyr er gratis. Ta gjerne kontakt med oss hvis dere ønsker bistand til å bruke ressursene eller hvis dere ønsker tilsendt mer materiell.

Svetlana Dudaitiene 

Leder for JEG SER

Share Button