HVA KAN DU GJØRE? – noen gode råd

Dette er en veileder for deg som er bekymret for et barn. Bruk infoknappen når du ønsker å lese mer om et tema.

x
  • 1. TA MAGEFØLELSEN DIN PÅ ALVOR

    Hvis du er bekymret for et barn, er det viktig at du gjør noe. 

    Det er lett å tenke at barnet ville vært fanget opp av andre dersom det var grunn til bekymring. Det er ofte ikke tilfelle. Det er bedre at flere gjør noe for et barn, enn at ingen gjør noe.

    TENK DEG ET TRAFIKKLYS 

    lights

     

    På rødt lys finner du de barna som du vet blir fulgt opp av barnevern/andre hjelpeinstanser, og som du vet får hjelp. Om du blir urolig for situasjonen rundt barnet er det imidlertid viktig at du varsler barnevernet om du ser eller hører at barnet ikke har det bra. Situasjonen kan endre seg rundt et barn og tiltak/vedtak må tilpasses situasjonen.

    På gult lys finner du barna du er usikker på hvordan har det, og som du er bekymret for. Havner et barn i denne kategorien, må du ta magefølelsen på alvor og gjøre noe i forhold til barnet. 

    På grønt lys finner du de barna som du vet har det bra.


  • 2. VIS AT DU SER BARNET - GJENNOM ORD OG NÆRVÆR

    Å bli sett og anerkjent av voksne, betyr mye for alle barn – og spesielt for barn som får lite oppmerksomhet hjemme.

    “Jeg hadde personer rundt meg, som tok meg med på mye, jeg var mye hjemme hos dem, ingen spurte meg direkte, men jeg opplevde å få være i en vanlig familie og bli ivaretatt. Det bidro til at jeg følte meg sett.”

    Monica

    Enten du kjenner barnet eller ikke, så er det noen varme blikk og hyggelige ord fra deg som vil oppleves godt for et barn som trenger det.

    EKSEMPLER PÅ HVORDAN DU KAN MØTE BARNET iSi hei, spør hva barnet heter og still åpne og interesserte spørsmål om hverdagslige ting.

    Si noe hyggelig om oppførsel, hårsveisen eller noe annet – hvis det føles naturlig.

    Bruk navnet til barnet.

    Vær interessert i det barnet forteller om og still spørsmål.

    Vis at du er glad for å se barnet neste gang dere sees.

    Følg opp det dere snakket om sist for å vise at du bryr deg og at samtalen har gjort inntrykk.

    Fortell noe om deg selv som gjør at barnet blir kjent med deg.


  • 3. VIS AT DU SER BARNET - GJENNOM HANDLING

    Å få være med på noe hyggelig, kan bety mye for barn som har det vanskelig hjemme.
    Ofte skal det ikke så mye til.

    Bestem deg for hva du kan invitere barnet med på. Velg anledninger som kjennes naturlige for deg og eventuelt din familie iHvis du har egne barn som kjenner barnet du er bekymret for, bør du være ekstra oppmerksom på hvordan du kan inkludere barnet på en så naturlig måte som mulig. Legg merke til hvordan barna dine reagerer og ta eventuelle innspill på alvor. Fortell dem gjerne at du synes det er hyggelig å inkludere dette barnet, dersom de lurer på hvorfor du gjør det., og ikke overdriv. Vennskap utvikler seg over tid. Kanskje er disse pusterommene i en annen sammenheng, med en trygg voksenperson, akkurat det barnet trengeriVær oppmerksom på hvordan barnet ser ut til å ha det når dere er sammen. Gi tydelig uttrykk for at du synes det er hyggelig å tilbringe tid med barnet. Vær interessert, men ikke for pågående. La tiden sammen ha verdi i seg selv. Hvis barnet har noe å fortelle, vil barnet åpne seg når han/hun er blitt trygg på deg. .

    TIPS TIL KONKRETE TING DU KAN GJØRE FOR BARNET iTilby barnet å sitte på hjem fra skolen, til treninger el.

    Inviter barnet med på aktiviteter som kino, teater eller søndagstur.

    Spør om barnet skal på arrangementer i  næmiljøet, inviter dem med hvis de nøler.

    Tilby leksehjelp, middag eller boller etter skolen.

    Finn en aktivitet som du liker og inviter flere barn til å være med: Tegning, skriving, maling, bandy, fotball på løkka, orientering el.

    Lag et prosjekt i nærmiljøet som du inviterer til: Gartnerhjelpen, kakelotteri til inntekt for nytt lekestativ eller hundelufting for eldre, bygge hytte.


  • 4. HVIS MAGEFØLELSEN DIN FORSTERKES - SØK HJELP

    Vær en god lytter. Vis at du tåler å høre det barnet forteller.

    Hvis magefølelsen din forsterkes når du blir bedre kjent med barnet, bør du formidle til barnet at det er trygt å fortelle deg hvordan han/hun har det.

    TING DU KAN SI FOR Å ÅPNE FOR FORTROLIGHET iDu ser ikke så glad ut i dag, er det noe som gjør deg trist?

    Er alt greit hjemme hos deg? Du har ikke fortalt meg så mye om foreldrene dine.

    Du ser litt sliten ut for tiden, er det noe som plager deg?

    Jeg vil du skal vite at du kan fortelle meg hva som helst. Jeg tåler å høre det, hvis det er noe som er vanskelig.

    Jeg vil du skal vite at jeg bryr meg om deg. Jeg håper du vet at jeg er her hvis du trenger en å snakke med.

    Hvis det skulle vise seg at barnet har det vanskelig hjemme, og velger å fortelle om det, er det viktig at du lytter uten å dømme. Barna føler ofte skam over situasjonen. De kan være redde for at foreldrene skal havne i trøbbel, eller at de skal bli tatt fra foreldrene. Ikke si noe stygt om foreldrene, uansett hva barnet forteller. Vis respekt. Lytt med medfølelse.

    TING DU KAN SI TIL BARNET SOM BETROR DEG AT IKKE ALT ER GREIT HJEMME iJeg forstår at dette er vanskelig for deg.

    Jeg er glad for at du forteller meg dette, du skal ikke trenge å bære på dette alene.

    Du er ei fin jente/en fin gutt og ikke noe av dette er din feil.

    Foreldrene dine skulle nok ønske at det kunne være annerledes, men noen ganger er det vanskelig å være voksen.

    Ønsker du at moren/faren din skal få hjelp?

    Hva kunne du ønske deg å få hjelp med?

    Er det greit for deg at jeg snakker med noen om  dette?

     

    HVIS DU TRENGER HJELP

    Hvis du er usikker på hva som er riktig å gjøre, og trenger hjelp til å vurdere situasjonen, kan det være lurt å:

    – Snakke med noen du stoler på, en nabo eller andre foreldre i klasseniHusk at barnet har vist deg tillit ved å betro seg. Det er svært viktig at du velger støttespillere som du vet vil opptre diskret og med respekt for det du forteller..
    – Rådføre deg med skole, barnevern, helsesøster eller andre som kjenner barnet godt. 

    Ved akutt behov for råd og bistand, ring alarmtelefonen for barn og unge: 116 111 – der sitter det fagfolk med kompetanse og erfaring.

    MELD FRA TIL BARNEVERNET DERSOM DU HAR MISTANKE OM FØLGENDE:

    – Du tror at barnet blir mishandlet i hjemmet
    – Det er tegn på alvorlig omsorgssvikt ved barnet
    – Du har observert alvorlige atferdsvansker ved barnet

    LAST NED BEKYMRINGSMELDING SKJEMA TIL BARNEVERNTJENESTEN HER


  • 5. VIT AT DU GJØR EN FORSKJELL. VIT DET, HUSK DET, GJØR DET!

    Det aller beste du kan oppleve, er at barnet du var bekymret for har det bra.

    De fleste barn i Norge har det heldigvis ”godt nok” hjemme, og kanskje gjelder det også barnet du var bekymret for? Det er en god oppdagelse! At bekymringen ikke stemte, er gledelig – og din viktigste oppgave som voksen er ikke å ha rett, men å undersøke nærmere når du føler bekymring! Du er dessuten blitt en erfaring rikere på hvordan du går frem for å bli bedre kjent med et barn – noe som kan komme godt med hvis du opplever bekymring igjen.

    Kanskje vil du aldri få bekreftet eller avkreftet din bekymring for barnet. Det kan bety at barnet har det ”godt nok”, eller at din tid og oppmerksomhet gjør det mulig for barnet å leve med eventuelle vanskeligheter hjemme.

    Uansett om barnet blir stående på ”gult lys” eller du får plassert det på ”grønt lys”, er det flott om du fortsetter å inkludere barnet i livet ditt. Alle barn trenger gode relasjoner med voksne, og kanskje betyr du mer enn du forstår.

    Takk for at du er en som bryr deg. Takk for at du ser!

     


Notater under en barnefestival

«For et åpent selv som skal dannes i en utydelig kultur, blir et dominerende psykisk tema å bli bekreftet. Eller som det heter i de visuelle mediers tid: å bli sett.» Dette skriver Finn Skårderud i sin bok Uro. En reise i det moderne selvet.

Å bli sett er en viktig beskyttelsesfaktor i et sårbart barns liv. Vi voksne må bli slike som ser barna rundt oss. Gjennom en enkel femtrinns-veileder vil Blå Kors gjennom Jeg Ser-kampanjen gi voksne mulighet til å være den som bryr seg – når magefølelsen sier at man bør.
Det er lett å anta at et barn vil bli fanget opp av andre dersom det er grunn til bekymring. Det viser seg ofte ikke å være tilfelle. Barn som lever i sårbare hjem er ofte flinke til å gå inn i roller, tilpasse seg omgivelsene – og skjule hvordan det står til hjemme.
Vi kan her vise til funn fra oppfølgingsstudiet «Barn i sårbare familier» som ble gjort i forbindelse med Jeg Ser. Studien viser at bare to prosent av respondentene svarte at de er helt enige i påstanden: «Barn i sårbare hjem får god nok hjelp fra det offentlige i dag.»

DETTE TALLET ER UROVEKKENDE LAVT, TENKER VI. 42 prosent av de samme respondentene oppgir at de ikke meldte fra til noen da de var bekymret. En tvil om barnets beste er hovedårsak til at man ikke gjør noe. Barn trenger at samfunnet våger og handler. Voksensamfunnet må øve seg i å bære ubehaget ved å stille spørsmål, blande seg, bry seg. Barna skal ikke bære smerten og ubehaget alene. De voksne burde ha mer kunnskap om kjennetegn på omsorgssvikt, og større grad av sikkerhet om når og hvordan en bør handle.
Å styrke egenskaper og å utvikle enkle verktøy som hjelper en voksen i samtale med et barn om sårbare temaer, uavhengig av om den kommer fra fagmiljø eller samfunnet generelt, er viktig. Det bør skje en endring fra å tenke «Det er ikke min sak» til «Jeg handler fordi jeg bryr meg».

JEG SER-KAMPANJEN LEGGER VINN på å være synlig – og å møte voksne der de er sammen med barn. Barnefestivaler er en fin møteplass siden kampanjen er orientert mot å se barn og å ta bevisste valg om å handle ved bekymring. I 2017 har kampanjen deltatt i Juba Juba-festivalen i Trondheim og Lekivalen, 28.-29. oktober i Ålesund.
Årets Lekivalen hadde et rekordantall besøkende: Over 6000 voksne og barn fant det spennende å tilbringe tid sammen under det gøyale arrangementet. Jeg Ser delte ut hundrevis av ballonger, veiledere og brosjyrer – og satte rundt 1000 «tatoveringer» med tegninger fra boken «Vondt i magen» og «Ser du meg».

– DET VAR DEN MEST MATNYTTIGE STANDEN HER, fikk vi høre fra en av deltakerne. Kjendisene Anna&Vilde, Maria Holand Tøsse, Tito Magic og Brannbamsen Bjørnis opptrådte på festivalscenen og ga sin støtte til sårbare barn. De deltok også på Jeg Ser sin fotoshoot. Ellers deltok over 30 familier på fotoshooten og fikk dermed spredt budskapet videre via sine sosiale mediekanaler. I etterkant fikk kampanjen forespørsel om å delta på både Juba Juba-festivalen og Lekivalen i 2018.
Dette var min første stand med Jeg Ser-kampanjen på en barnefestival. Med en gang følte jeg at noe veldig meningsfylt, nesten magisk, skjedde rundt standen vår. Respekten og positivitet vi ble møtt med, smil som pyntet ansikter til de små når de fikk tatovering eller ballong, fulgte oss gjennom dagene. Det er så lite som trenges for å gjøre en dag til de små litt bedre – et smil, vanlige hverdagsspørsmål og invitasjon til å gjøre noe gøy sammen.

DET JEG PERSONLIG SKAL TA MED MEG videre inn i prosjektet er følelsen jeg fikk etter at en ung jente kom spontant bort til standen. Hun satte seg ned, tok fargeleggingsarket med figuren Maiken fra boken «Vondt i magen» – og fargela magen helt rød. Straks etter det forsvant hun for å finne ei venninne hun plutselig savnet.
Hva var det? Et tegn? En beskjed? Det er ikke mye som skal til før et barn åpner seg. De føler mye, og forstår mye mer enn vi tror. Kanskje barna bare mangler symboler, mangler språk som kan beskrive det som skjer i «magen»? Kanskje barn bare trenger et rom og en stund som er deres, bare deres. Materiell som de kan bruke for å uttrykke følelser. Og en varm og trygg voksen som ser, anerkjenner og vil prøve å forstå deres magisk-symbolske språk.

Jeg gleder meg veldig til nye møter – og mye spennende arbeid.

AV SVETLANA DUDAITIENE

Rådgiver i forebyggingsavdelingen ved Blå Kors hovedkontor i Oslo 

Ansvarlig for Jeg Ser-prosjektet siden august 2017

Share Button