HVA KAN DU GJØRE? – noen gode råd

Dette er en veileder for deg som er bekymret for et barn. Bruk infoknappen når du ønsker å lese mer om et tema.

x
  • 1. TA MAGEFØLELSEN DIN PÅ ALVOR

    Hvis du er bekymret for et barn, er det viktig at du gjør noe. 

    Det er lett å tenke at barnet ville vært fanget opp av andre dersom det var grunn til bekymring. Det er ofte ikke tilfelle. Det er bedre at flere gjør noe for et barn, enn at ingen gjør noe.

    TENK DEG ET TRAFIKKLYS 

    lights

     

    På rødt lys finner du de barna som du vet blir fulgt opp av barnevern/andre hjelpeinstanser, og som du vet får hjelp. Om du blir urolig for situasjonen rundt barnet er det imidlertid viktig at du varsler barnevernet om du ser eller hører at barnet ikke har det bra. Situasjonen kan endre seg rundt et barn og tiltak/vedtak må tilpasses situasjonen.

    På gult lys finner du barna du er usikker på hvordan har det, og som du er bekymret for. Havner et barn i denne kategorien, må du ta magefølelsen på alvor og gjøre noe i forhold til barnet. 

    På grønt lys finner du de barna som du vet har det bra.


  • 2. VIS AT DU SER BARNET - GJENNOM ORD OG NÆRVÆR

    Å bli sett og anerkjent av voksne, betyr mye for alle barn – og spesielt for barn som får lite oppmerksomhet hjemme.

    “Jeg hadde personer rundt meg, som tok meg med på mye, jeg var mye hjemme hos dem, ingen spurte meg direkte, men jeg opplevde å få være i en vanlig familie og bli ivaretatt. Det bidro til at jeg følte meg sett.”

    Monica

    Enten du kjenner barnet eller ikke, så er det noen varme blikk og hyggelige ord fra deg som vil oppleves godt for et barn som trenger det.

    EKSEMPLER PÅ HVORDAN DU KAN MØTE BARNET iSi hei, spør hva barnet heter og still åpne og interesserte spørsmål om hverdagslige ting.

    Si noe hyggelig om oppførsel, hårsveisen eller noe annet – hvis det føles naturlig.

    Bruk navnet til barnet.

    Vær interessert i det barnet forteller om og still spørsmål.

    Vis at du er glad for å se barnet neste gang dere sees.

    Følg opp det dere snakket om sist for å vise at du bryr deg og at samtalen har gjort inntrykk.

    Fortell noe om deg selv som gjør at barnet blir kjent med deg.


  • 3. VIS AT DU SER BARNET - GJENNOM HANDLING

    Å få være med på noe hyggelig, kan bety mye for barn som har det vanskelig hjemme.
    Ofte skal det ikke så mye til.

    Bestem deg for hva du kan invitere barnet med på. Velg anledninger som kjennes naturlige for deg og eventuelt din familie iHvis du har egne barn som kjenner barnet du er bekymret for, bør du være ekstra oppmerksom på hvordan du kan inkludere barnet på en så naturlig måte som mulig. Legg merke til hvordan barna dine reagerer og ta eventuelle innspill på alvor. Fortell dem gjerne at du synes det er hyggelig å inkludere dette barnet, dersom de lurer på hvorfor du gjør det., og ikke overdriv. Vennskap utvikler seg over tid. Kanskje er disse pusterommene i en annen sammenheng, med en trygg voksenperson, akkurat det barnet trengeriVær oppmerksom på hvordan barnet ser ut til å ha det når dere er sammen. Gi tydelig uttrykk for at du synes det er hyggelig å tilbringe tid med barnet. Vær interessert, men ikke for pågående. La tiden sammen ha verdi i seg selv. Hvis barnet har noe å fortelle, vil barnet åpne seg når han/hun er blitt trygg på deg. .

    TIPS TIL KONKRETE TING DU KAN GJØRE FOR BARNET iTilby barnet å sitte på hjem fra skolen, til treninger el.

    Inviter barnet med på aktiviteter som kino, teater eller søndagstur.

    Spør om barnet skal på arrangementer i  næmiljøet, inviter dem med hvis de nøler.

    Tilby leksehjelp, middag eller boller etter skolen.

    Finn en aktivitet som du liker og inviter flere barn til å være med: Tegning, skriving, maling, bandy, fotball på løkka, orientering el.

    Lag et prosjekt i nærmiljøet som du inviterer til: Gartnerhjelpen, kakelotteri til inntekt for nytt lekestativ eller hundelufting for eldre, bygge hytte.


  • 4. HVIS MAGEFØLELSEN DIN FORSTERKES - SØK HJELP

    Vær en god lytter. Vis at du tåler å høre det barnet forteller.

    Hvis magefølelsen din forsterkes når du blir bedre kjent med barnet, bør du formidle til barnet at det er trygt å fortelle deg hvordan han/hun har det.

    TING DU KAN SI FOR Å ÅPNE FOR FORTROLIGHET iDu ser ikke så glad ut i dag, er det noe som gjør deg trist?

    Er alt greit hjemme hos deg? Du har ikke fortalt meg så mye om foreldrene dine.

    Du ser litt sliten ut for tiden, er det noe som plager deg?

    Jeg vil du skal vite at du kan fortelle meg hva som helst. Jeg tåler å høre det, hvis det er noe som er vanskelig.

    Jeg vil du skal vite at jeg bryr meg om deg. Jeg håper du vet at jeg er her hvis du trenger en å snakke med.

    Hvis det skulle vise seg at barnet har det vanskelig hjemme, og velger å fortelle om det, er det viktig at du lytter uten å dømme. Barna føler ofte skam over situasjonen. De kan være redde for at foreldrene skal havne i trøbbel, eller at de skal bli tatt fra foreldrene. Ikke si noe stygt om foreldrene, uansett hva barnet forteller. Vis respekt. Lytt med medfølelse.

    TING DU KAN SI TIL BARNET SOM BETROR DEG AT IKKE ALT ER GREIT HJEMME iJeg forstår at dette er vanskelig for deg.

    Jeg er glad for at du forteller meg dette, du skal ikke trenge å bære på dette alene.

    Du er ei fin jente/en fin gutt og ikke noe av dette er din feil.

    Foreldrene dine skulle nok ønske at det kunne være annerledes, men noen ganger er det vanskelig å være voksen.

    Ønsker du at moren/faren din skal få hjelp?

    Hva kunne du ønske deg å få hjelp med?

    Er det greit for deg at jeg snakker med noen om  dette?

     

    HVIS DU TRENGER HJELP

    Hvis du er usikker på hva som er riktig å gjøre, og trenger hjelp til å vurdere situasjonen, kan det være lurt å:

    – Snakke med noen du stoler på, en nabo eller andre foreldre i klasseniHusk at barnet har vist deg tillit ved å betro seg. Det er svært viktig at du velger støttespillere som du vet vil opptre diskret og med respekt for det du forteller..
    – Rådføre deg med skole, barnevern, helsesøster eller andre som kjenner barnet godt. 

    Ved akutt behov for råd og bistand, ring alarmtelefonen for barn og unge: 116 111 – der sitter det fagfolk med kompetanse og erfaring.

    MELD FRA TIL BARNEVERNET DERSOM DU HAR MISTANKE OM FØLGENDE:

    – Du tror at barnet blir mishandlet i hjemmet
    – Det er tegn på alvorlig omsorgssvikt ved barnet
    – Du har observert alvorlige atferdsvansker ved barnet

    LAST NED BEKYMRINGSMELDING SKJEMA TIL BARNEVERNTJENESTEN HER


  • 5. VIT AT DU GJØR EN FORSKJELL. VIT DET, HUSK DET, GJØR DET!

    Det aller beste du kan oppleve, er at barnet du var bekymret for har det bra.

    De fleste barn i Norge har det heldigvis ”godt nok” hjemme, og kanskje gjelder det også barnet du var bekymret for? Det er en god oppdagelse! At bekymringen ikke stemte, er gledelig – og din viktigste oppgave som voksen er ikke å ha rett, men å undersøke nærmere når du føler bekymring! Du er dessuten blitt en erfaring rikere på hvordan du går frem for å bli bedre kjent med et barn – noe som kan komme godt med hvis du opplever bekymring igjen.

    Kanskje vil du aldri få bekreftet eller avkreftet din bekymring for barnet. Det kan bety at barnet har det ”godt nok”, eller at din tid og oppmerksomhet gjør det mulig for barnet å leve med eventuelle vanskeligheter hjemme.

    Uansett om barnet blir stående på ”gult lys” eller du får plassert det på ”grønt lys”, er det flott om du fortsetter å inkludere barnet i livet ditt. Alle barn trenger gode relasjoner med voksne, og kanskje betyr du mer enn du forstår.

    Takk for at du er en som bryr deg. Takk for at du ser!

     


Å bli sett – en grunnleggende betingelse for en sunn oppvekst.

Refleksjoner etter Oppvekst-2017 kongressen.

«Alle barn er våre barn» er et kjent sitat av Magne Raundalen, leder for kongresskomiteen og barnepsykolog. «Det er en sentral samfunnsoppgave å gi barn gode og trygge oppvekstsvilkår, og å ha tilgang til folk som kan faget», sier han i sine velkomstord til nesten 200 representanter fra oppvekstfeltet fra hele Norge.

JEG SER deltok under kongressen med stand og innlegg i en av parallellsesjonene. «Å bli sett – en grunnleggende betingelse for en sunn oppvekst» var tema for presentasjonen, og vi fikk bekreftet at uansett hvordan vi snur og vender på det, er dette en svært aktuell og viktig påstand.

Det er essensielt for et barns utvikling å bli elsket og avspeilet av en trygg og ressurssterk voksenperson, eller som May Britt Drugli, professor ved NTNU, har påstått: «Barn trenger at noen har en overdreven emosjonell relasjon til dem: Noen som er helt crazy glad i dem!». Bedre kan det ikke sies. Se for deg et barn som stadig får bekreftelse på at det er i stand til å begeistre menneskene rundt seg. Følelsen av å være i stand til å gjøre

May Britt Drugli, professor ved NTNU.

andre glade, og å bety noe for dem, vil gi barnet en sterk følelse av å være verdifullt. Denne følelsen er med på å legge til rette for at når barnet har blitt voksent, vil det bære med seg en tro på seg selv og sin verdi – være en trygg voksen! Denne trygge voksne kan gi glede, trygghet og følelsen av å være verdifullt tilbake til andre barn. «Greier barnehage og skole også å gi barna litt av denne følelsen?», spør May Britt Drugli.

Hvor lett er det å bli «crazy glad» i noen? Hvis vi går i oss selv; hvor lett er det for oss å bli «crazy glad» i våre egne barn? Eller enda mer utfordrende – andres barn?
Hva er det som gjør at det kan være så vanskelig å vise noen at vi er glad i dem? Årsaken til dette finner vi selvfølgelig i våre egne verdier, holdninger og utfordringer. Vi kan ha med oss bagasje som tilsier at det ikke er «lov» eller trygt å bli glad i noen som ikke er perfekte, eller som kan gi oss motstridende og av og til ubehagelige følelser. I et barns utviklingsprosess kan det være mange humper i veien. Klarer vi, som foreldre, omsorgspersoner og lærere å se det perfekte i dannelsen av barnet som individ, med sine trassigheter, utfordringer og vansker? Klarer vi å forholde oss til det dynamiske i barnets utvikling? Barnets utfordringer kan lett røre ved noe personlig i oss, vår egen følelse av selvstendighet og verdighet. I slike situasjoner kan det være lett å- bevist eller ubevisst – handle slik at barnet ikke får bekreftelse på at det er «godt nok»: stemmeleiet, ordene vi bruker og ansiktsuttrykket vårt kan vise at vi velger å ikke se barnet. «Dette er ikke min sak», «dette er ikke mitt ansvar», og «la lærere få være lærere» er synspunkt som ofte forfektes både i private og offentlige debatter. Men hva med omsorg, medmenneskelighet, ansvar for de minste og svakeste blant oss som samfunnsverdi? Bør ikke slike synspunkt også tas med i debatten?

GoBaN undersøkelsen viser til middels kvalitet på interaksjon mellom små barn og personale i norske barnehager/skoler. Siste Ungdataundersøkelse (2017) peker på at rundt 20% av elevene opplever at de ikke har en god nok relasjon til læreren sin. Sterke empiriske data viser at det er nær sammenheng mellom gode lærer/elevrelasjoner og elevenes trivsel, atferd og læring (for eksempel Roorda, Spilt & Koomen, 2012). Nye relasjoner, som for eksempel å få en ny lærer, er mulige «Turning points» – en sjanse for endring fra negativ til mer positiv utvikling hos barnet. Sårbare barn, som ofte ikke har gode og trygge nok relasjoner hjemme, har størst nytte av slike «turning points». For barn i slike situasjoner, er det selvsagt at barnehage og skole er de mest relevante arenaene for å oppleve slike nye positive relasjoner. «Gode relasjoner er alltid den voksens ansvar; tar vi dette alvorlig nok? Relasjoner kan utvikles og endres.» slik avsluttet overnevnte professor sin tale.

Psykisk helse må inn på skole og læreplan! Følelseskompetanse som krav til alle barnehager og skoler!

Finn Skårderud, psykiater, forfatter, professor og adm. dir. v. Villa SULT.

Mange av foreleserne tok temaet «psykisk helse» på alvor: «Norske barn og unge vokser opp i kanskje verdens tryggeste samfunn. Like fullt rapporteres det om økende belastninger på psykisk helse. Dette tar uttrykk som depresjon og ensomhet, og som kroppslige praksiser, slik som spiseforstyrrelser, sterk kroppsmisnøye og selvskading. Uroen i kulturen kan bli til uroen i sinnet og uroen i familier og relasjoner. Det kan også bety å søke mot konkrete og målbare fenomener. Det kan være i det kroppslige, som i spiseforstyrrelsene. Eller det kan være i det økonomiske, som i jakten på penger og suksess. Eller det kan være i prestasjonene, som i karakterer og karrierer.» skriver psykiater, forfatter, professor og adm. dir. v. Villa SULT, Finn Skårderud, i sammendraget av sin presentasjon under kongressen «I skjønneste uorden. Identitet og dannelse. Om myter og marked».

Anne Kristine Bergem, psykiater, rådgiver, lærebokforfatter og Phd-stipendiat v. Nord Universitet.

Anne Kristine Bergem, psykiater, rådgiver, lærebokforfatter og Phd-stipendiat v. Nord Universitet påpeker i sin presentasjon om kropps- og prestasjonspress at i følge Ungdata (Folkehelseinstituttet) at, «mellom 15 og 20% av alle barn og unge mellom 3 og 18 år opplever psykiske helseplager, 8% har så alvorlige symptomer at det kvalifiserer for en diagnose», og prøver å gi publikum en forklaring ved å presentere funn fra Eriksen et al. 2017 ”Stress og press blant ungdom” (Rapport NOVA) studie: ”Det finnes lite forskning som viser hvorfor vi har sett en slik utvikling, men en nylig publisert kunnskapsoversikt (Sletten og Bakken 2016) framhever to områder som spesielt relevante å se nærmere på: skolerelatert stress, krav og press knyttet til kropp og utseende; særlig hvordan dette påvirker psykisk helse i en tid der sosiale medier har fått en viktig rolle i mange unges hverdagsliv.

Kan dette vise til samme problematikk som kampanjen JEG SER prøver å framheve? Kan det være en ny metode barnet prøver ut for å få dekket sitt største og viktigste behov – å bli bekreftet? Kan det være at vi, akkurat som våre barn, framhever utseende vårt med et underbevisst ønske om å bli sett og dermed oppleve oss elsket? Framhever vi utseende fordi standarder knyttet til utseende er mer kjente for oss enn betingelsesløs hengivenhet? Takk media også, sarkastisk sagt, for å framheve sunne standarder og verdier! Sier det noe om det moderne samfunnets kollektivfølelseskompetanse? «Lær barna at mennesker er så mye mer enn kropp og utseende» – gir Anne Kristine Bergem råd til foreldre, et råd som sikkert også er svært relevant for alle som jobber på oppvekstfeltet.

Øyvind Fallmyr, fagbokforfatter og psykologspesialist v. Sykehuset i Vestfold, BUPA.

«Grunnlaget for å etablere og vedlikeholde gode relasjoner og fungere som påvirkningsagent er å forstå og håndtere egne og andres følelser. Voksnes følelseskompetanse gir positiv effekt på barn og unges samspill og kommunikasjonsferdigheter, motivasjon, læring, problemløsningsevne, egenledelse og konflikthåndtering.», sier psykologspesialist og fagbokforfatter Øyvind Fallmyr, v. Sykehuset i Vestfold, BUPA i sitt foredrag «Følelseshåndtering og relasjonsbygging i skolen: En emosjonsfokusert tilnærming». Det finns evidensbasert kunnskap om at bedre kompetanse om følelser og praktisering av følelsesfokusert kommunikasjon og problemløsning vil øke sannsynligheten for en rekke positive endringer i skolen. Blant annet er det sannsynlig at elevene oftere vil oppleve «læringsfølelsene» som glede, nysgjerrighet, iver og stolthet. I tillegg vil lærer–elevrelasjonen forbedres, og negative følelser som avmakt, frustrasjon og forvirring bli redusert. Sosial skjevutvikling hos elever vil bli forebygget ved at læreren ikke forsterker barnas relasjonsvansker. For elever med traumer og tilknytningsforstyrrelser vil god følelseshåndtering fremme tilknytning og stabilisering, og ikke minst virke optimistisk og motiverende. Lærerjobben blir mer interessant og givende fordi man vil oppleve å bidra i betydelig grad til å forandre livsløpet til unge mennesker.

Livskvalitet og livsglede – dette er vi ute etter!

Bengt Lindstrøm, professor v. NTNU.

Det ble tatt opp mange forskjellige perspektiv av disse livsdimensjoner under kongressen: arbeidsinnvandringsperspektiv, flyktningsperspektiv, lidelsesperspektiv. Alle mennesker, uansett om de lider, flyter, flykter eller hva de måtte gjøre: Alle er vi ute etter å føle oss ønsket og å oppleve livskvalitet og glede. Bengt Lindstrøm, professor v. NTNU, åpent dette temaet fra barneperspektiv i sin plenumssesjon «Förutsättningar för ett gott liv»: «Livskvalitet er ikke bare subjektiv opplevelse i tilknytning til helse, men knyttet til fire livssfærer i barneperspektiv: den personlige livssfæren (fysiske og mentale samt eksistensielle forhold), den mellommenneskelige livssfæren (struktur og funksjon av familieforhold), den eksterne sfæren (familiens sosioøkonomiske vilkår) og sist, men ikke minst, den globale (samfunnets vurdering av barn fra et juridisk, politisk, økonomisk, pedagogiske og kulturelt ståsted, altså i hvilken grad samfunnet «tok barn på alvor». Inspirasjonskilden var Siri Næss’ modell for indre livskvalitet (mental helse) som har følgende dimensjoner: å være aktiv, å ha godt selvbilde og selvfølelse, gode sosiale relasjoner og en grunnstemning av glede (Næss, 1974). Det siste er noe helt annen enn de beskrivelsene av lykke vi ofte møter. Her handler det om at mennesket i bunn og grunn kan føle vedvarende glede. Det vil si at for å oppnå god livskvalitet bør barn være et aktivt deltakende subjekt i livet, og barn bør oppleve at livet grunnleggende er meningsfullt».

Tilbake til sårbare barn og felles ansvar.

Øyvind Aschjem, familierådgiver, reddesmå.no.

Svetlana Dudaitiene, leder for JEG SER, Blå Kors og deltakere under presentasjon av kampanjen.

«42 % meldte ikke fra til noen da de var bekymret for et barn. Tvil om barnets beste er hovedårsak til at man ikke kontakter noen» viser funn fra «Barn i sårbare familier» en oppfølgingsstudie i forbindelse med Blå Kors’ kampanje “JEG SER”. «Hva kan ligge bak disse tallene? Hva kan årsaken være?» – spør jeg publikum under kampanjes presentasjon. Hva tror dere var det skumleste og samtidig ærligste svaret jeg fikk? «Det kan skyldes  redsel overfor reaksjon fra foreldre, eller en sterk ubehagsfølelse!»
Det viser seg at det er meget vanskelig for fagpersoner å ta opp tema om barnets utfordringer og bekymringer rundt omsorgssituasjon med barnets nærmeste omsorgspersoner. Dette er det som i mine øyner dreper muligheter for fruktbart samarbeid og tidlige hjelpetiltak for familien og barnet.

«Snakk med foreldre!», oppfordrer familierådgiver Øyvind Aschjem i sin tale om barn som krenkes i eget hjem . Å, hvor sterkt og riktig dette ble sagt! Vi får bare omformulere vår eget budskap til «Snakk ikke om foreldre, men gjerne med foreldre!». Vi er her for å hjelpe, og ikke for å dømme. Vi skal ikke presse noen til å prestere som superforeldre, men vi inviterer til refleksjon. Vi ønsker ikke at dere skal skamme dere over at noe er vanskelig i livet, vi ønsker å støtte dere, som naboer, fagpersoner og medmennesker.

 

 

Svetlana Dudaitiene, leder for JEG SER, Blå Kors

 

Share Button