HVA KAN DU GJØRE? – noen gode råd

Dette er en veileder for deg som er bekymret for et barn. Bruk infoknappen når du ønsker å lese mer om et tema.

x
  • 1. Ta magefølelsen på alvor

    Hvis du er bekymret for et barn, er det viktig at du gjør noe med det. Det er lett å tenke at barnet ville vært fanget opp av andre dersom det var grunn til bekymring. Det er ofte ikke tilfelle. La ikke frykten for å ta feil stoppe deg.


  • 2. Bli bedre kjent med barnet

    Å bli sett og anerkjent av en voksen, betyr mye for alle barn – og spesielt for barn som får lite oppmerksomhet hjemme. Det skal ikke mye til for å føle seg sett og lagt merke til; et smil, at du lærer deg navnet på barnet og bruker det. Still åpne og interesserte spørsmål om hverdagslige ting når du møter barnet.


  • 3. Gi barnet en plass i livet ditt.

    Tilby barnet å sitte på hjem fra skolen, til trengingen el. Spør barnet om det skal på arrangementer i nærmiljøet, inviter barnet med hvis det nøler. Tilby leksehjelp, middag eller boller etter skolen. Inviter han eller henne med på aktiviteter som kino, teater eller søndagstur.


  • 4. Hvis magefølelsen din forsterkes

    Hvis magefølelsen din forsterkes, bør du formidle til barnet at det er trygt å snakke med deg. Vær en god lytter og vis at du tåler å høre det barnet forteller. Ikke si noe stygt om foreldrene, uansett hva barna forteller. Vis respekt, lytt med medfølelse. Hvis du er usikker på hva som er riktig å gjøre og trenger hjelp til å vurdere situasjonen, kan det vært lurt rådføre deg med lærer eller helsesøster. Om du har mistanke om noen av punktene under, sender du en bekymringsmelding til barnevernet:

    • Du tror at barnet blir mishandlet i hjemmet
    • Det er tegn på omsorgssvikt ved barnet
    • Du har observert alvorlige atferdsvansker ved barnet.

  • 5. Hvis barnet har det bra!

    Det aller beste du kan oppleve, er at barnet du var bekymret for har det bra. Eller kanskje vil du aldri få bekreftet eller avkreftet hvordan det står til med barnet. Det kan bety at barnet har det ”godt nok”. Det er uansett flott om du fortsetter å inkludere barnet i livet ditt og at du har antennene ute for endringer. Alle barn trenger gode relasjoner med voksne, og sannsynligvis betyr du mer enn du forstår.

    ”Det jeg trengte, var at andre voksne, de som befant seg i min umiddelbare nærhet, viste meg at jeg var verdt noe.”

    – Barn av alkoholiker, fra kronikk i Dagbladet.


Vår 17.mai!

Mai måned, en måned fylt med forberedelser. En måned fylt med glede, vår og sommerklare mennesker. Dagen alle venter på er her. I dag er det syttende mai.

Midt oppi alt dette er det flere barn som «grugleder» seg til nasjonaldagen vår. Gruer seg fordi de har en mamma eller pappa som er litt annerledes, som har nok med seg selv på grunn av kanskje rus eller depresjon. Gleder seg fordi dette er en dag fylt med spenning og glede for det om.

Pappa har med seg boller og Maiken på 5 år. De er litt seint ute, og må bane sin vei gjennom toget som har allerede begynt. Det kryr av bunadskledde folk og barn med ballonger og is. Pappa holder Maiken godt i hånden, mens han småløper. Pappa er litt svett, men så fin med syttende mai sløyfen på jakken sin.

Nå er de endelig framme. På Barnas Stasjon står Heidi som møter Maiken og pappa med et varmt smil og sier: «Så kjekt å se deg, Maiken! Gratulerer med dagen». Heidi vet at pappa sliter med angst, naboene vet, læreren vet, klassekameratene vet, butikkdamen vet. Alle vet at pappa sliter. Men alle vet også at pappa er så uendelig glad i lille Maiken. Han har det bare så tøft akkurat nå. Vanskelig med angst, vanskelig med penger.

På Barnas Stasjon kan pappa slappe av. Pappa og Maiken steller seg i vinduet som står litt på gløtt, sånn at de kan både se og høre toget utenfor. De smiler og koser seg. Etterpå er det kaker, boller, is og leker. På Barnas Stasjon har de mange venner. Maiken og pappa gjør det samme som alle de andre på syttende mai, men på en litt annerledes måte.

Heidi på Barnas Stasjon hjelper pappa med å komme seg igjennom vanskelige tiden. Maiken skal få pappaen sin tilbake.

Men ikke alle byer har en Barnas Stasjon og ikke alle familier har et hjelpeapparat rundt seg. Våg å by på deg selv, vær den læreren/naboen, den voksne som sier: «Skal vi gå sammen i tog?» «Vil dere komme over på saft og kake i dag?» Men tål å bli avvist om det skulle skje. Det er små omsorgsfulle smil, handlinger og ord fra omverdenen som hjelper Maiken, forebygger for Maiken.

Vi kan alle bidra med litt omsorg, litt glede, litt forståelse og litt trygghet i barns ellers vanskelige hverdag.

«Snakk til meg, ikke om meg,» lyder det fra sårbare barn. Ha det i tankene i forkant av disse store dagene vi gleder oss sånn til – la tanken streife. Vær den trygge voksne som gjør det greit for Maiken å være litt annerledes i dag.

Vis at du ser barnet – gjennom handling og vit at du gjør en forskjell ved å gjøre noe!

 

Med dette ønsker «JEG SER» dere alle en god 17. mai feiring. Gratulerer med dagen, Norge!

 

 

Gurpreet Kaur Dhesi

Leder, «JEG SER»

 

Share Button