HVA KAN DU GJØRE? – noen gode råd

Dette er en veileder for deg som er bekymret for et barn. Bruk infoknappen når du ønsker å lese mer om et tema.

x
  • 1. TA MAGEFØLELSEN DIN PÅ ALVOR

    Hvis du er bekymret for et barn, er det viktig at du gjør noe. 

    Det er lett å tenke at barnet ville vært fanget opp av andre dersom det var grunn til bekymring. Det er ofte ikke tilfelle. Det er bedre at flere gjør noe for et barn, enn at ingen gjør noe.

    TENK DEG ET TRAFIKKLYS 

    lights

     

    På rødt lys finner du de barna som du vet blir fulgt opp av barnevern/andre hjelpeinstanser, og som du vet får hjelp. Om du blir urolig for situasjonen rundt barnet er det imidlertid viktig at du varsler barnevernet om du ser eller hører at barnet ikke har det bra. Situasjonen kan endre seg rundt et barn og tiltak/vedtak må tilpasses situasjonen.

    På gult lys finner du barna du er usikker på hvordan har det, og som du er bekymret for. Havner et barn i denne kategorien, må du ta magefølelsen på alvor og gjøre noe i forhold til barnet. 

    På grønt lys finner du de barna som du vet har det bra.


  • 2. VIS AT DU SER BARNET - GJENNOM ORD OG NÆRVÆR

    Å bli sett og anerkjent av voksne, betyr mye for alle barn – og spesielt for barn som får lite oppmerksomhet hjemme.

    “Jeg hadde personer rundt meg, som tok meg med på mye, jeg var mye hjemme hos dem, ingen spurte meg direkte, men jeg opplevde å få være i en vanlig familie og bli ivaretatt. Det bidro til at jeg følte meg sett.”

    Monica

    Enten du kjenner barnet eller ikke, så er det noen varme blikk og hyggelige ord fra deg som vil oppleves godt for et barn som trenger det.

    EKSEMPLER PÅ HVORDAN DU KAN MØTE BARNET iSi hei, spør hva barnet heter og still åpne og interesserte spørsmål om hverdagslige ting.

    Si noe hyggelig om oppførsel, hårsveisen eller noe annet – hvis det føles naturlig.

    Bruk navnet til barnet.

    Vær interessert i det barnet forteller om og still spørsmål.

    Vis at du er glad for å se barnet neste gang dere sees.

    Følg opp det dere snakket om sist for å vise at du bryr deg og at samtalen har gjort inntrykk.

    Fortell noe om deg selv som gjør at barnet blir kjent med deg.


  • 3. VIS AT DU SER BARNET - GJENNOM HANDLING

    Å få være med på noe hyggelig, kan bety mye for barn som har det vanskelig hjemme.
    Ofte skal det ikke så mye til.

    Bestem deg for hva du kan invitere barnet med på. Velg anledninger som kjennes naturlige for deg og eventuelt din familie iHvis du har egne barn som kjenner barnet du er bekymret for, bør du være ekstra oppmerksom på hvordan du kan inkludere barnet på en så naturlig måte som mulig. Legg merke til hvordan barna dine reagerer og ta eventuelle innspill på alvor. Fortell dem gjerne at du synes det er hyggelig å inkludere dette barnet, dersom de lurer på hvorfor du gjør det., og ikke overdriv. Vennskap utvikler seg over tid. Kanskje er disse pusterommene i en annen sammenheng, med en trygg voksenperson, akkurat det barnet trengeriVær oppmerksom på hvordan barnet ser ut til å ha det når dere er sammen. Gi tydelig uttrykk for at du synes det er hyggelig å tilbringe tid med barnet. Vær interessert, men ikke for pågående. La tiden sammen ha verdi i seg selv. Hvis barnet har noe å fortelle, vil barnet åpne seg når han/hun er blitt trygg på deg. .

    TIPS TIL KONKRETE TING DU KAN GJØRE FOR BARNET iTilby barnet å sitte på hjem fra skolen, til treninger el.

    Inviter barnet med på aktiviteter som kino, teater eller søndagstur.

    Spør om barnet skal på arrangementer i  næmiljøet, inviter dem med hvis de nøler.

    Tilby leksehjelp, middag eller boller etter skolen.

    Finn en aktivitet som du liker og inviter flere barn til å være med: Tegning, skriving, maling, bandy, fotball på løkka, orientering el.

    Lag et prosjekt i nærmiljøet som du inviterer til: Gartnerhjelpen, kakelotteri til inntekt for nytt lekestativ eller hundelufting for eldre, bygge hytte.


  • 4. HVIS MAGEFØLELSEN DIN FORSTERKES - SØK HJELP

    Vær en god lytter. Vis at du tåler å høre det barnet forteller.

    Hvis magefølelsen din forsterkes når du blir bedre kjent med barnet, bør du formidle til barnet at det er trygt å fortelle deg hvordan han/hun har det.

    TING DU KAN SI FOR Å ÅPNE FOR FORTROLIGHET iDu ser ikke så glad ut i dag, er det noe som gjør deg trist?

    Er alt greit hjemme hos deg? Du har ikke fortalt meg så mye om foreldrene dine.

    Du ser litt sliten ut for tiden, er det noe som plager deg?

    Jeg vil du skal vite at du kan fortelle meg hva som helst. Jeg tåler å høre det, hvis det er noe som er vanskelig.

    Jeg vil du skal vite at jeg bryr meg om deg. Jeg håper du vet at jeg er her hvis du trenger en å snakke med.

    Hvis det skulle vise seg at barnet har det vanskelig hjemme, og velger å fortelle om det, er det viktig at du lytter uten å dømme. Barna føler ofte skam over situasjonen. De kan være redde for at foreldrene skal havne i trøbbel, eller at de skal bli tatt fra foreldrene. Ikke si noe stygt om foreldrene, uansett hva barnet forteller. Vis respekt. Lytt med medfølelse.

    TING DU KAN SI TIL BARNET SOM BETROR DEG AT IKKE ALT ER GREIT HJEMME iJeg forstår at dette er vanskelig for deg.

    Jeg er glad for at du forteller meg dette, du skal ikke trenge å bære på dette alene.

    Du er ei fin jente/en fin gutt og ikke noe av dette er din feil.

    Foreldrene dine skulle nok ønske at det kunne være annerledes, men noen ganger er det vanskelig å være voksen.

    Ønsker du at moren/faren din skal få hjelp?

    Hva kunne du ønske deg å få hjelp med?

    Er det greit for deg at jeg snakker med noen om  dette?

     

    HVIS DU TRENGER HJELP

    Hvis du er usikker på hva som er riktig å gjøre, og trenger hjelp til å vurdere situasjonen, kan det være lurt å:

    – Snakke med noen du stoler på, en nabo eller andre foreldre i klasseniHusk at barnet har vist deg tillit ved å betro seg. Det er svært viktig at du velger støttespillere som du vet vil opptre diskret og med respekt for det du forteller..
    – Rådføre deg med skole, barnevern, helsesøster eller andre som kjenner barnet godt. 

    Ved akutt behov for råd og bistand, ring alarmtelefonen for barn og unge: 116 111 – der sitter det fagfolk med kompetanse og erfaring.

    MELD FRA TIL BARNEVERNET DERSOM DU HAR MISTANKE OM FØLGENDE:

    – Du tror at barnet blir mishandlet i hjemmet
    – Det er tegn på alvorlig omsorgssvikt ved barnet
    – Du har observert alvorlige atferdsvansker ved barnet

    LAST NED BEKYMRINGSMELDING SKJEMA TIL BARNEVERNTJENESTEN HER


  • 5. VIT AT DU GJØR EN FORSKJELL. VIT DET, HUSK DET, GJØR DET!

    Det aller beste du kan oppleve, er at barnet du var bekymret for har det bra.

    De fleste barn i Norge har det heldigvis ”godt nok” hjemme, og kanskje gjelder det også barnet du var bekymret for? Det er en god oppdagelse! At bekymringen ikke stemte, er gledelig – og din viktigste oppgave som voksen er ikke å ha rett, men å undersøke nærmere når du føler bekymring! Du er dessuten blitt en erfaring rikere på hvordan du går frem for å bli bedre kjent med et barn – noe som kan komme godt med hvis du opplever bekymring igjen.

    Kanskje vil du aldri få bekreftet eller avkreftet din bekymring for barnet. Det kan bety at barnet har det ”godt nok”, eller at din tid og oppmerksomhet gjør det mulig for barnet å leve med eventuelle vanskeligheter hjemme.

    Uansett om barnet blir stående på ”gult lys” eller du får plassert det på ”grønt lys”, er det flott om du fortsetter å inkludere barnet i livet ditt. Alle barn trenger gode relasjoner med voksne, og kanskje betyr du mer enn du forstår.

    Takk for at du er en som bryr deg. Takk for at du ser!

     


Min barndom har to historier…

Min barndom har to historier: En trist og tragisk historie, og en helt annen historie. Jeg hadde en kjærlig pappa som var lyttende og tilstede. Men jeg hadde også en pappa som drakk.

Når jeg tenker tilbake på barndommen min, er det følelsen av frykt og redsel som slår meg først. Jeg var redd for at pappa skulle dø, at han skulle kjøre i fylla – og at folk ikke skulle like meg fordi han var som han var. Når pappa reiste avgårde, visste jeg at det ble drikking. Jeg lurte på hvor han var, hvor mye han hadde drukket, når han ville komme hjem, hvordan humøret hans ville være når han kom og om han hadde havnet i slåsskamp.

«Mamma prøvde å skjerme oss, men på et eller annet tidspunkt gikk det ikke.»

Mamma jobbet hardt for å holde fasaden og familien i gang. Da pappa måtte si opp jobben, jobbet mamma døgnet rundt for oss to barna, og en mann som ikke fungerte – og til og med kunne finne på å sabotere. Jeg forstår ikke hvordan hun hadde energi til å bake boller, klippe papirhus og ta vare på oss.

Jeg var eldst og prøvde å bidra. Når pappa drakk, gjorde jeg ekstra mye husarbeid – og sa at det var han som hadde gjort det. Det kunne  avverge en krangel. Jeg kunne også gjøre ting som fikk ham til å utsette drikkingen, eller provosere frem drikkingen en dag før, for å få en rusfri julaften.

Jeg prøvde lenge å skjerme søsteren min, men da jeg ikke klarte det lenger, delte vi på de praktiske oppgavene. Blant annet var vi våkne på skift eller gikk hver vår tur inn i stua for å sjekke. Forskjellen på å sove 4 timer eller ingen timer om natten, er stor.

Hadde du noen du kunne snakke med?  Jeg var lenge forvirret over situasjonen hjemme. Hvis telefonen ringte og pappa var dritings, sa mamma at han ikke var hjemme. Er det jeg som ser feil da, tenkte jeg. Som barn tenker du jo ikke at foreldrene dine ljuger. Men etterhvert begynte mamma å snakke med meg, og jeg fikk en forståelse av at jeg ser riktig, men dette er noe vi skal fikse. Og så vil vi ikke at alle andre skal se det i mellomtiden. Det ga en mening i det hele. Vi sto sammen, og jeg så hva mamma gjorde for å fikse det.

Etter hvert snakket jeg også med pappa. Når han var edru kunne han love at konkrete episoder ikke skulle skje igjen, men selve drikkingen var aldri et tema. Jeg hadde hele tiden et håp om at nå skulle ting bli annerledes. Men jeg ble jo så skuffa. Det var forferdelig vondt. Når jeg ser tilbake, ser jeg at han aldri lovet å slutte.

Jeg kunne også snakke med bestevenninnen min, men det var mer fokus på episoder. Jeg kunne si at foreldrene mine kranglet, at pappa var dum eller ikke forsto, uten å berøre hva problemet var.

Opplevde du å bli sett? I barnehagen var det to snille ”tanter”, og spesielt den ene fikk jeg ekstra oppmerksomhet fra – fordi sønnen hennes, som gikk i barnehagen, var så glad i meg. Jeg diltet etter ham inn på kontoret hennes, og fikk litt av den samme ekstraomsorgen som han fikk. Det var ikke noen voldsomme tiltak, hun så meg litt ekstra bare, var litt mer tilgjengelig. Jeg vet ikke om hun visste at jeg trengte det, men jeg husker at det betydde noe.

«I ettertid ser jeg at det er mange som har hjulpet meg underveis. Jeg har ikke klart meg alene!»

I 1-3. klasse hadde jeg ei lærerinne som spurte meg direkte om alt var greit. Jeg husker ikke hvordan jeg svarte, men bare det at hun turte, gjorde at jeg følte meg veldig sett. Etter det kunne jeg gå inn på kontoret hennes og spørre om merkelige ting, fordi jeg følte at vi hadde en slags ”connection”. Jeg trengte å forsikre meg om at den fortsatt var der, at hvis jeg bestemte meg for å si noe, så var hun der. Hun var den som tok litt hull på bobla ved å bekrefte at noe var galt. Hun så det jo. Etter det fikk jeg faktisk et ønske om å fortelle det til noen.

Det var også venner av mamma og pappa som prøvde å si noe, og så fikk de det ikke til – men jeg så at de prøvde.

Gjorde du noe for å bli sett? –Jeg prøvde å stirre både læreren og legen min i senk – så de skulle se at noe var galt – men det gjorde de ikke. Det funket ikke å stirre på dem, og det ble for vanskelig å snakke om det, så da ga jeg opp.

Hva skulle du ønske voksne hadde gjort for deg? –Selv om jeg er blitt sett av mange, er det ikke alltid jeg har følt meg sett. Som voksen må du snakke direkte til barnet, si hva du tenker, føler og tror.

«Barna trenger å få vite at det er helt ok å elske og hate foreldrene sine samtidig. Det går faktisk an.»

Jeg håper at folk som ser i dag, handler enda litt mer ovenfor barna. Og at de tar ansvar for å melde til Barnevernstjenesten hvis de er bekymret.

 

 

Share Button